nesset-einarengdal

Aktuelt – et giftfritt Molde

Organisasjonen «GIFTFRITT MOLDE» har som formål å stoppe planene for etablering av deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. I tillegg er det planer om ytterligere utvidelser av dagens drift, det såkalte deponi 2, som også må stanses. Organisasjonen vil samtidig ha fokus på opprydding etter tidligere drift.



Vårt høringssvar - Ekspertutvalgets rapport

Vårt høringssvar - Ekspertutvalgets rapport

Vår organisasjon sendte den 13. januar 2020 inn sitt høringssvar til Klima- og miljødepartementet i anledning Ekspertutvalgets rapport. I hovedsak benyttet vi her anledningen til å gjenta alle ankepunkter og risikofaktorer som vi mener er knyttet til planene for et nasjonal behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand, det såkalte "giftdeponiet". Brevet er gjengitt i sin helhet her.

Klima- og miljødepartementet
Postboks 8013 Dep.

0030 OSLO                                                                   

Att.:       Ida Juell, avdelingsdirektør     Oversendt pr.:
               Karoline Ehrenclou, seniorrådgiver   Eget skjema på https://www.regjeringen.no/id2680453
                                          E-post til postmottak@kld.dep.no

Ref.:      19/4280

SAK:      HØRING AV RAPPORTEN FRA EKSPERTUTVALGET OM FARLIG AVFALL
               HØRINGSSVAR

Innledningsvis ønsker vi å påpeke at det er lokalisering av nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall som er vårt primære anliggende i sakens anledning, og nærmere bestemt den planlagte etablering på Raudsand.

«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» er en tverrpolitisk grasrotorganisasjon som har stilt oss i spissen for den motstand som er i befolkningen i nabokommunene til Raudsand og vertskommunen Nesset. Det bor om lag 50.000 mennesker i de nevnte kommuner.

I tillegg til Ekspertutvalgets rapport tar vi i hovedsak utgangspunkt i plandokumenter som er fremlagt av Nesset kommune ved behandling av reguleringsplan fra Bergmesteren Raudsand.

Etter vårt skjønn vil det være oppsiktsvekkende om norske myndigheter som skulle gi tillatelse til et høyrisiko prosjekt som Raudsand-planene innebærer. Vi mener det i slike saker påhviler våre myndigheter å legge føre-var-prinsipper til grunn. Dette i samsvar med god norsk forvaltningstradisjon.

I denne høringsuttalelsen vil vi fremheve de mange, store risikoforhold som vi mener må tas på alvor og tillegges avgjørende vekt i den videre saksbehandling:

  1. Historikk – manglende opprydding i tidligere miljøsynder – salg av Statens eiendommer
    Det er fortsatt ikke ryddet opp i over 20 år gamle miljøsynder på Raudsand og i Sunndals-/Tingvollfjorden. Ingen – heller ikke våre miljømyndigheter/tilsynsmyndigheter kan fullt ut dokumentere hvilke typer avfall som har vært dumpet i grunnen og i fjorden opp gjennom årene. Det vil være stor fare for lekkasjer, blanding av nytt og gammelt avfall gir fare for samvirkende effekter (cocktails), ufullstendig tetting av tunneler og dagdeponi vil medføre betydelig fare for avrenning til fjorden. En fjord som fortsatt ikke har oppnådd «tilfredsstillende miljøstatus». Et ytterligere risikospørsmål er relatert til mulige langtidseffekter på miljøet. 

    Vi vil også presisere at tildekking ikke nødvendigvis betyr opprydding.

    At vi i tillegg nå er vitne til at det på Raudsand legges opp til salg av store områder med forurenset grunn i statlig regi. Riktignok er det en klausul om oppryddingsansvar for kjøper, men historien fortelle alt om verdien av slike betingelser.

    Videre er det fremkommet opplysninger om at det i området er store gjenværende mineralressurser (vanadium) i et omfang som beskrives som av nasjonal verdi. Dessuten ble det i 2012 tildelt leterettigheter for områdene Møre xx – xx. Disse er gjeldende i 8 år med opsjon på ytterligere 4.
     
  2. Folkehelse
    Innbyggerne i vertskommune og nabokommuner er allerede påvirket av de mange usikre forhold og risikofaktorer som har vært og er knyttet til ulike typer virksomhet på Raudsand. Store miljøsynder er begått opp gjennom historien. De nye planene som er fremlagt, godtgjør ikke at nødvendige sikkerhets hensyn er tatt, eller faktisk med troverdighet kan tas.
     
  3. Transport
    Det fremstår for det første meningsløst å skulle transportere avfall fra Østlandet/kontinentet langs hele kysten – over utsatte havstykker (Jæren, Stadt, Hustadvika) - inn Tingvollfjorten (en terskelfjord) til Raudsand. Vi trenger ikke gå langt tilbake for å finne opplysninger om store skipsulykker utenfor Mørekysten. Det skjer, dessverre!

    I vår høringsuttalelse til Nesset kommune juni 2018 har Møreforsking AS bidratt med en delrapport knyttet til transport, logistikk og CO2 utslipp, se vedlegg. Her beskrives transportplanene som fremgår av «reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand» som urealistiske. Andelen som iflg. planene skal skje pr. bil er anslått til 2% (1 bil pr. uke), mens sammenlignbare tall for dagens løsning (Langøya) er 75/25 (båt/bil) – her er i tillegg infrastrukturen på plass. Om man legger en 80/20 fordeling på Raudsand, vil det bety 30 lastebilpasseringer gjennom landet hver dag, 365 dager i året. Om man legger et 5/95 scenario til grunn – som ikke er usannsynlig, i alle fall de første årene før en eventuell dypvannskai er på plass (se pkt. 4), vil antallet daglige bilpasseringer stige til 140. CO2-regnskapet i et slik tilfelle kan man bare minne om. Dette er et underkommunisert forhold ved planene for Raudsand.
     
  4. Dypvannskaia
    Tiltakshaver for Raudsand har så vidt oss bekjent ikke godtgjort at det vil være teknisk mulig å etablere den dypvannskaia som er en sentral forutsetning for hele transportløsningen (andelen pr. skip). I området er det skrånende terreng og et dyp på 160-170 m dyp. I tillegg er det store mengder bunnsedimenter som vil gi betydelig fare for oppvirvling og spredning ved steindumping for å etablere fyllingsfot for kaia.
     
  5. Geologi - topografi
    I tidligere nevnte høringsdokument fra vår organisasjon til Nesset kommune (juni 2018) – se vedlegg - inngår delrapport fra professor i geologi og tidligere direktør for NGU, Arne Bjørlykke.

    Bjørlykke peker bl.a. på det faktum at de planlagte fjellhallene (3,5 km innover fjellet; 53 haller) ligger under havnivå – det farlige avfallet vil automatisk komme i kontakt med vann. Farlig avfall må lagres tørt – det må ikke komme i kontakt med vann. Hans hovedkonklusjoner oppsummeres slik:
    1. Det bør bygges et midlertidig lager for farlig uorganisk avfall etter Himdalen-modellen i Norge (tørr lagring).
    2. Lageret bør ligge nær avfallsprodusentene slik at avfallet blir korttransportert.
    3. Raudsand er ikke et egnet sted for lagring av farlig avfall.
       
  6. Omdømme
    Etablering av et «giftdeponi» på Raudsand i tilknytning til Tingvollfjorden vil være en betydelig trussel om omdømmeutfordring for de som driver naturbaserte næringer i områdene rundt. En slik etablering vil true naturmangfoldet og sårbare organismer som lever i ag ved disse fjordene. Det truer også matproduksjon på land, langs fjordene. Derfor er deponiplanene møtt med kraftig motstand fra fiskeri, havbruk, reiseliv og landbruk.

    Reiseliv og de marine næringer er fremhevet som særdeles viktige fremtidsnæringer for Norge, og ikke minst for distrikts-Norge. Disse næringene baserer seg på fornybare ressurser og vil være bærebjelker for vår velferd i et evighetsperspektiv hvis vi ikke er føre var i forvaltningen av naturen og naturressursene.
     
  7. Risiko- og sikkerhetsanalyser – fare for jordskjelv og ras
    I plandokumentene er disse forhold behandlet svært «enkelt». De behandler i all hovedsak de planlagte etableringer som et lokalt tiltak og ikke som et nasjonalt tiltak som det faktisk er. Hensynssoner er ikke korrekt beskrevet når det gjelder omkrets eller antall mennesker som er berørt av eksplosjonsfare fra anlegget.

    Fare for ras, jordskjelv og flom er heller ikke tillagt nødvendig vekt. I våre dager, men tiltagende hyppighet og omfang av ekstremvær, er heller ikke dette forhold akseptabelt. Videre viser erfaring og historie at Raudsand / Møre og Romsdal historisk har vært utsatt for betydelige rystninger/jordskjelv. I juni 2018. inntraff et jordskjelv med en styrke på 4,0 vest for Mørekysten. Skjelvet var «svært kraftig» i norsk sammenheng, ifølge NORSAR. I mars 2019 gikk det to store jord- og steinras samtidig på strekningen Raudsand-Angvik (kilde NRK), det ene var over 100 m bredt – og flere familier måtte evakueres. Det skjer, dessverre.
     
  8. Operasjonelle forhold – kompetanse & driftserfaring – behandlingsanlegg i industriell skala
    Tiltakshaver og samarbeidspartnere mangler kompetanse og driftserfaring når det gjelder håndtering av farlig avfall. Vi vil hevde at dette er et område der kompetanse og erfaring er sentrale kriterier når driftsoperatør skal velges.

Videre er det slik, som Ekspertutvalget selv peker på, at gjenvinningsprosessen som tiltakshaver planlegger å bruke er under utprøving, men den er ennå ikke industrialisert. Videre er det stilt spørsmål ved hvilke avfallstyper utprøvingsanlegget Vestforbrænding i København, faktisk gjenvinner og om dette da er å anse som en relevant testing. Uansett fremstår gjenvinningsløsningen som et høyst risikofylt element i gjennomføringsplanen.

En noterer seg at Ekspertutvalget begrenser seg til å sitere tiltakshaver når de omtaler realismen i tidsplanen for Raudsand-prosjektet. Etter vår oppfatning er det gjennom fremlagte dokumenter pekt på så vidt mange utfordringer på flere områder at utvalget selv skulle kunne konstatere usikkerhet relatert til fremdriftsplanene.

  1. Lokaldemokratiet – innsigelser fra nabokommunene
    Nesset kommune hvor Raudsand-anlegget ligger, har kun 6% av arealet i fjordsystemet Tingvoll-/Sunndalsfjorden. Det er hele seks nabokommunene som blir direkte berørt av det planlagte tiltaket på Raudsand. Nabokommunene må ta all risiko og alle de negative konsekvensene som tiltaket vil ha for reiseliv, landbruk, sjømatproduksjon og naturbasert næringsliv. Innbyggernes og næringsaktørenes vilje og lyst til etablering og bosetting påvirkes negativt.

Dette er ikke et lokalt tiltak som bør besluttes av én kommune alene. De som blir direkte berørt, må bli hensyntatt og deres synspunkter vektlagt. I denne saken har sågar nabokommunene tatt i bruk sitt sterkeste virkemiddel, nemlig innsigelse. Denne saken ligger nå til vurdering i Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter at Fylkesmannen i Møre og Romsdal sendte den videre uten behandling.

Det er etter vår mening tungtveiende grunner for at en så kompetansekrevende, omfattende og kompleks sak som et «nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» skal behandles av våre fagmyndigheter og beslutningsorganer på nasjonalt nivå. En slik sak bør ikke overlates til et lite lokalt og tilfeldig sammensatt kommunestyre (20 personer) hva gjelder relevant fagkompetanse.

  1. Teknologisk utvikling – økt ressursutnyttelse og reduserte mengder avfall
    Det er flere initiativ og prosjekter på gang med tanke på bedre ressursutnyttelse og redusert miljøbelastning fra det farlige avfallet som oppstår. Det vil uansett være behov for deponikapasitet for det avfallet som blir igjen. Dette bør for det første være en egnet lokasjon hva gjelder geologi, topografi og andre grunnforhold. Videre bør deponiet ligge nærmest mulig der avfallet oppstår.

Sluttkommentar – overordnet bilde
Fra politisk hold går det mer og mer i retning av at det skal legges klare føringer og beskrives konkrete tiltak og virkemidler for å redusere mengden farlig avfall i Norge.

Dette innebærer at de gigantiske avfallsdeponienes tid går mot sin slutt. Ergo, ser vi nå etter det som må anses som en mer «midlertidig» løsning, inntil vi har en effektiv gjenvinningsteknologi på plass.

Det er foruroligende og smått oppsiktsvekkende at et lokaliseringsalternativ som gjennom en lang evalueringsprosess ved flere anledninger er blitt beskrevet som uegnet / dårlig egnet av vår fremste fagmyndighet på området (Miljødirektoratet), fortsatt holdes inne som en aktuell mulighet. Vi frykter at våre myndigheter nok en gang er villige til å påføre Raudsand og lokalmiljøet rundt Sunndals-/Tingvollfjorden stor risiko og store miljøbelastninger. En driftsfase er kort, men lagringsperspektivene er 1000 år og kan gjøre ubotelig skade for utallige generasjoner.

Vårt håp er imidlertid at fornuften vil råde. I disse tider med økt globalt klimafokus ville det vekke oppsikt om den norske regjering faktisk la til rette for et så risikofylt prosjekt som også er et langreist alternativ. Det vil gi betydelig økning i Norges CO2-utslipp og ville sette et kraftig negativt fotavtrykk i klimasaken.

Oppsummert

  • Raudsand er ikke egnet ut fra faglige kriterier
  • Raudsand er et gigantisk risikoprosjekt
  • Om det bare er et snev av sannsynlighet for at noen av risikomomentene slår inn, bør og må føre-var-prinsippet komme til anvendelse.

Vår organisasjon er sterkt mot en etablering av nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand.


Med hilsen
Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»                                                                                       
 

Lodve Solholm                                                                                                          Stig O. Jacobsen
styreleder                                                                                                                  daglig leder og styremedlem

 

Vedlegg:             Høringsuttalelse fra organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt                                    Nesset» til «Reguleringsplan Bergmesteren, Raudsand i Nesset                                kommune» av 15.06.18

Share